Har vært alene en stund etter hvert. Singellivet er ikke så aller verst, men av og til savner jeg den ene spesielle personen å dele sorger og gleder med. (Nåja... enkelte morgener er det mindre påtrengende enn andre).

Jeg har gjort en hel del erfaringer, både på godt og på vondt. Tror i grunnen ikke jeg ville ha unnvært noe av det. I sum er det alle disse erfaringene som har gjort meg til den jeg er i dag, og... utrolig nok så liker jeg i grunnen denne personen

Jeg er et følelsesmenneske på godt og vondt, men har i hvert fall en temmelig velutviklet selvironi Med andre ord: Jeg tar ikke meg selv så veldig høytidelig.

Bakgrunn:
Delvis norsk, delvis britisk... (håper å ha arvet det beste fra begge steder)
Har bodd og jobbet utenlands i en del år, men har vært tilbake i Norge siden 2005.

Musikksmak:
Er ganske altetende, men sjansene for at du finner meg på dansegalla med

Jeg søker min likeverdige, min kjæreste, min beste venn.
Jegsøker den kvinnen som kan gi meg sommerfugler i magen, bare med et blikk.

En diskusjonspartner, som det også går an å nyte stillheten sammen med.

En partner som har sine egne interesser, og også lar meg få lov til å ha mine.

En hånd å holde i, og et menneske som har lyst til å våkne opp ved min side.

En jeg ikke bare kan leve med, men en jeg ikke kn leve uten.